wordify
bokmålsordboka
oppkomme
SUBSTANTIV
Norrønt uppkoma ‘det å komme opp, fram’
Underjordisk vannåre som danner en bekk eller olle
I overført betydning:
Han er et oppkomme av ideer
nynorskordboka
oppkome, oppkomme
SUBSTANTIV
Norrønt uppkoma ‘det å kome opp, fram’
Underjordisk vassår som bryt fram i dagen; kjelde, olle
Drikkevatn frå ei oppkome
Idérik person
Vere ei oppkome av påfunn
oppkomevatn, oppkommevatn
SUBSTANTIV