wordify
bokmålsordboka
kjetting
SUBSTANTIV
Av nederlandsk ketting, av keten ‘kjede’
Kraftig kjede av jern eller stål; lenke av jernringer
Et anker med kjetting
Remse av kjetting til å sette utenpå bilhjul for å gi veigrep på is eller snø
Legge kjettinger på bilen
kjettingkasse
SUBSTANTIV
Kasse til å ha ankerkjetting i
kjettingsaks
SUBSTANTIV
Saks til å klippe over kjetting med
nynorskordboka
kjetting
SUBSTANTIV
Av nederlandsk ketting, av keten ‘kjede’
Grov kjede av jern eller stål; lekkje av jernringar
Døra var stengd med kjetting og hengjelås
Remse av kjetting til å setje utanpå bilhjul for å gje veggrep på is eller snø
Leggje på kjetting
kjettingkasse
SUBSTANTIV
Kasse til å ha ankerkjetting i
kjettinglås
SUBSTANTIV
kjettingsaks
SUBSTANTIV
Saks til å klippe over kjetting med