wordify
bokmålsordboka
druse
SUBSTANTIV
Av tysk drüse ‘kjertel’
Hulrom eller flate i en bergart, som er dekket av krystallisere mineral
krystall i cellesaft hos mange planter
druser
SUBSTANTIV
Fra arabisk
Person som hører til et religionssamfunn med islamsk opprinnelse som særlig holder til i Libanon, Syria og Israel
En av lederne for de libanesiske druserne
druse
VERB
Kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning; dryle
Druse ballen i mål
Druse snøballen i veggen
Slå eller sparke hardt; støte; dryle
Druse ned fienden
Druse til ballen
Falle tungt; dumpe, deise
Druse i bakken
Storme fram; ruse, styrte; peise på
Politiet var på vei, så jeg druste av gårde
Hun druste gjennom spillelista
drusisk
ADJEKTIV
Som gjelder druser
En drusisk by
Medlemmer av det drusiske samfunnet
nynorskordboka
drus
SUBSTANTIV
Samanheng med druse
Stor mengd av lausøyre (som reisegods)
drus
ADJEKTIV
raus; rikeleg
Eit drust måltid
Det var drust med mat og drikk
Som busar fram; som adverb: bust, beint
Gå drust på
drusar
SUBSTANTIV
Frå arabisk
Person som høyrer til eit religionssamfunn med islamsk opphav som særleg bur i Libanon, Syria og Israel
Det bur om lag like mange drusarar og palestinarar i byen
druse
SUBSTANTIV
Av tysk drüse ‘kjertel’
Holrom eller flate i ei bergart, som er dekt av krystallisere mineral
krystall i cellesaft hos mange planter