bokmålsordboka
mineral
SUBSTANTIV
Middelalderlatin mineral(e); beslektet med mine
(fast) uorganisk grunnstoff eller ensartet sammensatt stoff som fins i jordskorpa
Bergartene er oppbygd av mineraler
Feltspat og kvarts er mineraler
mineraljord
SUBSTANTIV
mineralog
SUBSTANTIV
Se -log
Person med mineralogi som fag
mineralogi
SUBSTANTIV
Se -logi
Læren om mineralene
nynorskordboka
mineral
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin mineral(e) av minera ‘metallåre’; samanheng med mine
Fast (sjeldan væskeforma) grunnstoff eller einsarta samansett stoff som finst i jordskorpa
Feltspat og kvarts er grupper av mineral
Bergartene er bygde opp av mineral
mineralemne
SUBSTANTIV
Mineral
Mineral som trengst i stoffskiftet
mineraljord
SUBSTANTIV
Jordslag som er samansett av uorganiske emne
mineralog
SUBSTANTIV
Sjå -log
Person som har mineralogi til fag