wordify
bokmålsordboka
krystall
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘is, bergkrystall’
Fast stoff, legeme med plane flater som skjærer hverandre i bestemte vinkelforhold
Iskrystall, snøkrystall
bergkrystall
(gjenstand av) krystallglass
likeretter av syntetisk krystall i radioapparat
krystallapparat
SUBSTANTIV
Radioapparat med krystall til likeretter
krystallgitter
SUBSTANTIV
Regelmessig punktsystem som oppbygningsenhetene i en krystall er ordnet etter
krystallglass
SUBSTANTIV
Glass med ufarget, glansfull overflate og stor lysbrytende evne
nynorskordboka
krystall
SUBSTANTIV
Gresk krystallos ‘is’
Skive, del av fast stoff, lekam med plane flater som skjer kvarandre i vinklar som er særmerkte for det einskilde stoffet
bergkrystall
(drikkeglas, skåler o a ting av) krystallglas
Ureina krystall (1) til dømes av germanium eller silisium nytta som halvleiar
krystalldetektor
krystallanalyse
SUBSTANTIV
krystallografi
krystallapparat
SUBSTANTIV
Radioapparat med krystalldetektor
krystalldetektor
SUBSTANTIV
Slags likerettar med eit krystallinsk metall (blyglans, karborundum) nytta i nokre tidlege radioapparat
Diode av germanium eller silisium