wordify
bokmålsordboka
vekker
SUBSTANTIV
Person, apparat eller lignende som vekker
Slå av vekkeren
Påminning, (kraftig) advarsel
Ulykken var en kraftig vekker
vekkeklokke, vekkerklokke
SUBSTANTIV
klokke med ringemekanisme som kan innstilles på en viss tid
vekkerur, vekkeur
SUBSTANTIV
Av ur
vekkeklokke
vekke
SUBSTANTIV
Av vekke
bjelle
nynorskordboka
vekke, vekkje
VERB
Av vok
Hogge hol på is eller råk i is
vekke, vekkje
VERB
Norrønt vekja; av vake; jamfør vakt
Få til å vakne
Vekk meg tidleg
Vekke opp heile huset
Vekke nokon opp att frå dei døde
I overført tyding: få til å tenkje seg om; friske, kveikje opp
Vekke folk til ettertanke
Vekke ungdomen for målsaka
Vekke til live gamle skikkar
Vere årsak til, skape
Vekke interesse, oppsikt, strid
Få til å renne
Vekke blod (rispe, skjere seg til blods)