wordify
bokmålsordboka
urolighet
SUBSTANTIV
Særlig i flertall: strid, vold
Nye uroligheter ved grensen
Raseuroligheter
nynorskordboka
uro
SUBSTANTIV
Og ro
rørsle, fart
Vere i uro
Skipling av fred og ro; forstyrring, bråk, leven
Det er uro i klassa
gjæring, røre, misnøye; opprør, kampar
Politisk uro
Uroa i massane auka
Raseuro
Mild verk, murring i kropp eller lemer
otte, ank, nervøsitet, spenning
Ha uro i sjela
Pendel i urverk
Opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
Samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande
uroelement
SUBSTANTIV
Noko(n) som valdar uro
Ho er eit uroelement i klassa
uroing
SUBSTANTIV
Det å uroe
urokjensle
SUBSTANTIV