wordify
bokmålsordboka
vold
SUBSTANTIV
Norrønt vald
makt, herredømme
Ha noen i sin vold
Dra fanden i vold (dra langt bort)
Gi seg lykken i vold
Brutal bruk av fysisk makt, maktmisbruk
Bruke vold
øve vold mot noen
Ta med vold
Voldta (kvinne)
Legge vold på seg
Tvinge seg
voldgiftsrett
SUBSTANTIV
rett som får i oppdrag å avgjøre en tvist ved voldgift
voldgift
SUBSTANTIV
Av gi egentlig ‘det å gi noe i en annens vold’; -gift
Avgjørelse av en tvist utenom de ordinære domstoler, av en gruppe personer (voldgiftsmenn) eller av en spesiell domstol
Tvungen voldgift
Ufrivillig
voldgiftsdomstol
SUBSTANTIV
voldgiftsrett
Den faste internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag
nynorskordboka
vald
SUBSTANTIV
Same opphav som vald
Brutal bruk av fysisk makt; maktmisbruk
Bruke vald
Ta ei kvinne med vald (valdta ei kvinne)
vald
SUBSTANTIV
Norrønt vald
makt; rådvelde; herredøme
Ha nokon i sitt vald
Dra fanden i vald! (dra til helvete!)
Område, mark som ein rår over; eigedom (med jakt- og/eller fiskerettar)
valdar
SUBSTANTIV
Av valde
Noko(n) som valdar, er årsak til noko
Skadevaldar
valdeltaking
SUBSTANTIV
Av val