wordify
bokmålsordboka
unåde
SUBSTANTIV
uvilje, mishag, antipati
Falle i unåde hos en
Gi seg over på nåde og unåde (se nåde)
unådig
ADJEKTIV
Som misliker, uvennlig
Ta noe unådig opp
Være unådig overfor en
nynorskordboka
unåd
SUBSTANTIV
Norrønt únáð f ‘ufred, ulempe’; samanheng med nåde
ufred, mein
Gjere unåd
uheppe
avfall, rusk, ureinske
utøy, avåt
ukrut, utskot, utskott
unåde
SUBSTANTIV
uvilje, mishag, antipati
Falle, kome, vere, liggje i unåde hos nokon (få, ha nokon imot seg)
Gje seg over på nåde og unåde (utan vilkår)
unåden
ADJEKTIV
unådig
unådig
ADJEKTIV
Ikkje nådig; som misliker (noko); uvenleg, uvennleg; nådelaus, streng
Unådig kritikk
Ta unådig opp
Bli fornærma eller harm over (utsegna, handlinga)
sint, rasande
rastlaus, uroleg, utolmodig; i ulag, gretten, grinete; misnøgd
Ungen er så unådig