wordify
bokmålsordboka
utøy
SUBSTANTIV
øy langt ut mot havet
utøy
SUBSTANTIV
Etter lavtysk av u- (2) og; trolig tøy med foreldet betydning ‘skrot’
Fellesbetegnelse på lopper, lus, veggedyr og lignende
pakk, herk
utøylet, utøyla
ADJEKTIV
vill, utemmet, utemma
nynorskordboka
utøy
SUBSTANTIV
øy som ligg ute i eller ute mot havet
utøy
SUBSTANTIV
Etter lågtysk
Samnamn på visse snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggedyr, skadedyr på planter og liknande)
Få utøy på seg
pakk, herk, ramp
utøydar
SUBSTANTIV
øydar, sløsar
utøyde
SUBSTANTIV
utøydar