wordify
bokmålsordboka
men, mein
SUBSTANTIV
Norrønt mein
skade, kroppslyte
Komme fra det uten men
Få varig men av noe
Med gammel genitiv etter til: hindring, bry
Være ingen til mens
mened, meined
SUBSTANTIV
Av men
Falsk ed
mening, meining
SUBSTANTIV
Av mene
Tanke, (dypere) innhold, betydning, (fornuftig) sammenheng, plan, hensikt
Skjønne meningen i det som blir sagt
Er det meningen at det skal være slik?
Det er meningen å rive denne veggen
Det som gir livet mening
Det er ikke mening skapt i at du skal gjøre det
Det var ikke meningen å skremme deg
Ta alt i beste mening
Det er vel en mening med det
syn, oppfatning, overbevisning
Etter min mening
Det er min oppriktige mening
Skifte mening
Ha, gjøre seg opp en mening om noe
Det er bare én mening om den saken
Meningene er delte
Ha sine meningers mot
Våge å stå for det en mener
meningsbryting, meiningsbryting, meiningsbrytning, meningsbrytning
SUBSTANTIV
Diskusjon, strid mellom personer med ulike syn
Hindre fri meningsbryting
nynorskordboka
mein
SUBSTANTIV
Norrønt mein
skade, kroppslyte
Få varig mein av noko
Kome frå ulykka utan mein
Få eit mein i foten
hindring, bry
Vere til meins for noko(n)
mein
ADJEKTIV
Norrønt meinn; av mein
Særleg som førsteledd i samansetningar: vanskeleg, brysam, lei, til dømes i meineid og meinråd
meinhogg
SUBSTANTIV
Av mein
Skadeleg hogg
meineid
SUBSTANTIV
Av mein
Eid på falsk forklaring
Gjere, sverje meineid