wordify
bokmålsordboka
men, mein
SUBSTANTIV
Norrønt mein
skade, kroppslyte
Komme fra det uten men
Få varig men av noe
Med gammel genitiv etter til: hindring, bry
Være ingen til mens
men
SUBSTANTIV
Av men
ulempe, hake, aber
Det er et stort men ved planen
innvending, tvil, forbehold
Ta fatt etter mye om og men
men
KONJUNKSJON
Fra svensk og, dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’
Brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
Arbeide raskt, men unøyaktig
Jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke
Han er ikke lys, men mørk
Og (likevel)
Sist, men ikke minst
Lite, men godt
Brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
Ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
Brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
Men ta da ikke slik på vei!
Men i all verden, hva er dette?
menasjeri
SUBSTANTIV
Fra fransk av ménage, egentlig ‘alt det som hører til en husholdning’
Samling av (ville) dyr som vises fram på forskjellige steder
I overført betydning: broket forsamling
nynorskordboka
men
SUBSTANTIV
Av men
ulempe, hake, aber
Det er eit stort men ved planen
innvending, tvil
Ta fatt etter mykje om og men
men
KONJUNKSJON
Frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som med
Brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
Han er ikkje lys, men mørk
Dei håpte på solskin, men det vart regn
Arbeide raskt, men unøyaktig
Og (likevel)
Det var lite, men godt
Sist, men ikkje minst
Eit glas til, takk, men kaldt!
Brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
Brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål; enn
Men i all verda, kva er dette?
Men du må da ikkje bli ståande der!
menarche, menarke
SUBSTANTIV
Av gresk men ‘månad’ og arkhe ‘byrjing’
Første menstruasjon