wordify
bokmålsordboka
tvil
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-
usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Det hersker sterk tvil om dette
Være i tvil om noe
Være hevet over tvil
Dra noe i tvil
Nære tvil om noe
Reise tvil om noe
Ha sine tvil
Tvilen skal komme tiltalte til gode
Gå med på noe under tvil
Feie all tvil til side (overbevise alle)
Uten tvil (absolutt sikkert)
tviler
SUBSTANTIV
Person som er i tvil om noe, særlig når det gjelder religion
tvill
SUBSTANTIV
Engelsk twill ‘vevning’, egentlig ‘totrådet’, beslektet med tve-
Diagonalvevd bomullsstoff
tvilling
SUBSTANTIV
Besl med norr. tvinnr, tvennr ‘dobbelt’; jf tve- i bet 2 etter lat Gemini
Hvert av to barn født i samme fødsel
I astrologi: person som er født i stjernetegnet Tvillingene (mellom 21. mai og 21. juni)
Han er tvilling
Misdannelse i menneskekroppen
Ha en tvilling i ryggen
Hver av to like gjenstander som hører sammen el opptrer sammen
Det er problemer også med den tredje reaktoren, som er tvilling til den ødelagte
nynorskordboka
tvil
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike
Uvisse (om kva som er best eller rettast); tviking, rådville; skepsis
Det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det
Det rår tvil om opphavet
Reise tvil om noko
Skifte mellom tvil og tru
Eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere
Gå med på noko under tvil
Dette er utan tvil rett (heilt sikkert)
Dette er heva over all tvil
Feie all tvil til side (overtyde alle)
Tvilen skal kome tiltalte til gode
I fleirtal:
Eg har mine tvil (om dette går)
Dra i tvil
Tvile på (noko)
tvilyd, tviljod
SUBSTANTIV
diftong
tvilar
SUBSTANTIV
Person som tvilar (særleg i religiøse spørsmål); skeptikar
tvill
SUBSTANTIV
Frå engelsk eigenleg ‘totråda’, samanheng med tvi-
Diagonalvove bomullsstoff