bokmålsordboka
Ingen artikler funnet for "uheppe" i bokmålsordboka
nynorskordboka
uheppe
SUBSTANTIV
Ha uheppe med noko
Dette vart til uheppe for han
Kome ut for (ei) uheppe
uheppe
VERB
Refleksivt:
Uheppe seg
Skade seg
uheppeleg
ADJEKTIV
Uheldig (1–3)
Det gjekk så uheppeleg til
Ein uheppeleg verknad
Som adverb: uheldigvis
Uheppeleg for meg var det glatt der
Uheppelege mengder
uheppen
ADJEKTIV
Uheldig (1–3)
Vere uheppen og skade seg