wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
turner
SUBSTANTIV
Se bøying
Person som driver turn
turnering
SUBSTANTIV
Se bøying
Av
turnere
Konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
Fotballturnering, sjakkturnering
Om middelalderforh: ridderkamplek til hest, ridderturnering
turnere
VERB
Se bøying
Gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med
tur
og
turnus
i betydning 3 jamfør norrønt turnera
Svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
Turnere replikker med stort vidd
Delta i
turnering
Delta i
turnering
turnere
VERB
Se bøying
Av
turne
; samme opprinnelse som
turnere
Dra på turné
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
turnering
SUBSTANTIV
Sjå bøying
I mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest
Konkurranse (i idrett, spel, dans eller liknande) i fleire rundar
Fotballturnering
Sjakkturnering
turnere
VERB
Sjå bøying
Gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med
tur
og
turnus
Vere med i
turnering
Reise på turné
Gruppa turnerer i Nord-Noreg
Forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Turnere svaret, replikken med stort vidd
Snu på eller meistre elegant
Turnere situasjonen
husere
,
herje
,
bråke
,
bale
Det er fælt kor de turnerer
Lukk