wordify
bokmålsordboka
springer
SUBSTANTIV
Offisersbrikke i sjakk
Liten tannhval av slekta Delphinus eller Lagenorhynchus
spring
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som spring
Vannrør med tappekran
Tappe vann i, av springen
springe
VERB
Norrønt springa
hoppe, sprette
Prisene sprang i været
Springe over noe
Springe ut av bilen
Springe opp
Som adjektiv i presens partisipp:
Se punkt
Det springende punkt
Usammenhengende
Et springende foredrag
løpe
Springe fra det ene til det andre
Springe etter en
Springe om kapp
fare, sprette
Døra sprang opp
øynene sprang nesten ut av hodet på dem
Springe om
(om vind) slå om
Springe fram
Også: rage fram, stikke ut
eksplodere, sprenge
Et blodkar sprang
Båten sprang lekk
Brua sprang i lufta
La bomben springe
Også: avsløre en sensasjonell nyhet
åpne seg, folde seg ut
Springe ut i full blomst
Springe i øynene
Være iøynefallende
Springe ut av
Ha sitt grunnlag, opphav i
nynorskordboka
springar
SUBSTANTIV
Person som driv med, er god til å springe; løpar
Offisersbrikke i sjakk; hest
Liten tannkval av slekta Delphinus eller Lagenorhynchus
(musikk til ein) norsk folkedans i tredelt takt
Spele, danse springar
spring
SUBSTANTIV
Same opphav som spring
Vassrøyr med tappekran
Tappe vatn av, i springen
springflod