wordify
bokmålsordboka
spring
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som spring
Vannrør med tappekran
Tappe vann i, av springen
spring
SUBSTANTIV
Av springe
Foreldet: sprang, vanlig i sammensetninger som:
Framspring, krumspring, utspring
springar
SUBSTANTIV
(musikk til) norsk folkedans i tredelt takt
Spille, danse (en) springar
Telespringar, valdresspringar
springbrett
SUBSTANTIV
I gymnastikk, turn: fjærende brett til å satse på
I overført betydning:
Stillingen er et springbrett til videre avansement
nynorskordboka
spring
SUBSTANTIV
Av springe
I samansetningar: sprang
Framspring
Krumspring
Utspring
Sving i skipsdekket mot baugen og akterenden
Strikk i sidene på sko utan reimar
svikt
spring
SUBSTANTIV
Same opphav som spring
Vassrøyr med tappekran
Tappe vatn av, i springen
springflod
springbrett
SUBSTANTIV
I gymnastikk, turn: fjørande brett til å satse på
Springbrett og bukk
I overført tyding: godt utgangspunkt
Stillinga er eit springbrett i karrieren vidare
springdans
SUBSTANTIV
springar