bokmålsordboka
svikt
SUBSTANTIV
Det å gi etter, bøyelighet, elastisk motstand
Ha god svikt i knærne
Det var fenomenal svikt i springbrettet
Svikt i maskinen
Teknisk svikt
Svikt i hukommelsen
Menneskelig svikt
Svikt i omsetningen
sviktbrett
SUBSTANTIV
Stupebrett med svikt
sviktstup
SUBSTANTIV
Stup fra sviktbrett
sviktvaffel
SUBSTANTIV
Varemerke
Teppeunderlag med vaffelmønster
nynorskordboka
svikt
SUBSTANTIV
Av svikte
Det å bøye seg, gje etter; bøying
Det var litt svikt i trebrua over elva
Ha god svikt i knea
Det var ein utruleg svikt i springbrettet
Menneskeleg svikt
Teknisk svikt
Svikt i maskinen
Svikt i minnet
Svikt i omsetnaden
sviktbrett
SUBSTANTIV
Av brett
Stupebrett med svikt
svikthopp
SUBSTANTIV
Hopp med svikt i knea
sviktstup
SUBSTANTIV
Stup frå sviktbrett