bokmålsordboka
slett
SUBSTANTIV
tid; timetall på ur, markert ved slag
Ved tolv slett (på slaget tolv)
Klokkeslett
slett
ADJEKTIV
Norrønt slettr, betydning 3 fra tysk schlecht
Klatre oppover slette fjellet
Slett som et golv
Slette jorder
Som adverb: beintfram, beintfrem
Rett og slett
Slett eller slettes ikke så ille
Gå slett kledd
Ha en slett moral
Hun er en slett husmor
En slett bok
slettbak
SUBSTANTIV
Av bak
slette
SUBSTANTIV
nynorskordboka
slett, slette
SUBSTANTIV
Norrønt slétta
Større flatt landområde
Vide, opne sletter ut mot havet
Flatt, avgrensa område
Ei slett i skogen
Skihopparen landa nesten på sletta
slett
SUBSTANTIV
Truleg frå dansk; av slå
Timetal på ur, gjeve med slag; tid
Klokkeslett
Ved tolv slett (på slaget tolv)
slett
ADJEKTIV
Norrønt sléttr, i tyding 3 tysk schlecht
Slette marker og åkrar
Slett som eit stovegolv
Skaftet var rundt og slett
Klatre i slette bergveggen
Rett og slett
Som adverb: fullkomeleg, heilt, fullkomleg
Det var slett ikkje verst
Ei slett framsyning
Ha ein slett moral
slettbak
SUBSTANTIV
Av bak