wordify
bokmålsordboka
skitt
SUBSTANTIV
Norrønt skitr
ekskrement, lort
smuss, søle
Leve i skitt og elendighet
La skitten gro
Forsømme rengjøringen
Kaste skitt på
Omtale på en ufin måte
skrap, rask
Denne bilen er noe skitt
Ussel, ynkelig person
Du er en skitt
I forbindelser som
Skitt la gå
Pytt, blås, la gå
Skitt au
Pytt, blås, la gå
skittentøy
SUBSTANTIV
Skittent tøy som skal vaskes
skitrener
SUBSTANTIV
Skiinstruktør, særlig for konkurranseskiløpere
skitrekk
SUBSTANTIV
Av trekk
Taubane til å dra skiløpere opp bratte bakker, særlig brukt i slalåmbakker
nynorskordboka
skit, skitt
SUBSTANTIV
Norrønt skítr; av skite
drit, lort, skarn; ekskrement
Gjere, lage, skite ein skit
møk, møkk, rot
Leve i skit og elende
La skiten gro
Forsøme reinhaldet
fis, fjert
Sleppe ein skit
rask, skrap
Denne bilen er berre skiten
Stakkarsleg, ussel person
Du er ein skit
I uttrykk som
Skit la gå
Blås, pytt, la gå
skit, skitt
ADJEKTIV
Av skit
dårleg, elendig; stakkarsleg, ussel
Ein skit fyr
Det var skit (det var synd)
Gå skit med noko(n)
Skit fiske
skitdepel, skittdepel
SUBSTANTIV
Depel med søle
skitdike, skittdike
SUBSTANTIV
Dike fullt av skit og søle