bokmålsordboka
søle
SUBSTANTIV
Av søle
Våt, klissen masse av jord, leire
Veien var full av søle
I overført betydning: vanære
Trekke en ned i søla
søle
VERB
Nå må du ikke søle så fælt!
Søle til klærne sine
Søle bort pengene sine
sølekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
Person som søler
sølepytt
SUBSTANTIV
Pytt med sølevann
nynorskordboka
søle, søyle
SUBSTANTIV
Av søle
Våt, kleimen masse av jord, leire; depel, gjørme
Vegen var full av søle
Dra nokon ned i søla
Rotne, svarte plantedelar
søle
VERB
Kanskje samanheng med saur
No må du ikkje søle så fælt
Søle til kleda sine
(lage og) bruke (dårleg) rusdrikk
Han sølte og drakk litt
Søle bort tida, pengane sine, livet sitt
søledam
SUBSTANTIV
sølekake
SUBSTANTIV