wordify
bokmålsordboka
sans
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’
interesse, forståelse, skjønn
(ikke) ha sans for musikk, humor
Ha kritisk, økonomisk sans
De fem sanser (syn, hørsel, følelse, lukt og smak)
Ha sine sansers fulle bruk
Luktesans, smakssans
Ha en sjette sans
Være synsk (ved å ha en sans utenom de fem vanlige)
forstand, besinnelse
Være fra, komme til sans og samling
fornuft
Det er ikke sunn sans i det du sier
sanseløshet
SUBSTANTIV
Det å være sanseløs, bevisstløs tilstand
sansebedrag
SUBSTANTIV
Inntrykk gjennom sansene som ikke stemmer med virkeligheten; illusjon; hallusinasjon
sanseinntrykk
SUBSTANTIV
Innvirkning på sanseorganene, sansefornemmelse
nynorskordboka
sans
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin sensus ‘kjensle, forstand’ av sentire ‘kjenne, merke’
Evne til å sanse
Luktesans
Smakssans
Dei fem sansane (syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak)
Ha ein sjette sans
Vere synsk
forståing, interesse, skjøn
(ikkje) ha sans for humor, musikk
Ha kritisk, økonomisk sans
hugs, medvit, medvett
Gå frå sans og samling
fornuft
Det er ikkje sunn sans i det du seier
sansebedrag
SUBSTANTIV
sansevildring
sansecelle, sanseselle
SUBSTANTIV
Spesialisert celle som er var for sansepåverknad