wordify
bokmålsordboka
illusjon
SUBSTANTIV
Fra latin; jamfør illudere
Falsk forestilling, falsk forhåpning; innbilning, selvbedrag
Gjøre seg illusjoner om noe
Det er en illusjon å tro noe slikt
illusjonisme
SUBSTANTIV
I filosofi: teori om at den ytre verden bare er en illusjon
illusjonist
SUBSTANTIV
tryllekunstner, magiker
illusjonær
ADJEKTIV
Illusjonspreget
Dyrke et illusjonært bilde av kommunismen
nynorskordboka
illusjon
SUBSTANTIV
Frå latin; jamfør illudere
Falsk førestilling, falsk von; innbilling, sjølvbedrag
Ha illusjonar om noko
Det er ein illusjon å tru noko slikt
illusjonisme
SUBSTANTIV
I filosofi: teori om at den ytre verda berre er ein illusjon
illusjonist
SUBSTANTIV
tryllekunstnar, magikar