wordify
bokmålsordboka
hugskott
SUBSTANTIV
Norrønt hugskot; jamfør hug
Plutselig tanke; innfall, idé
Ideen var ikke et flyktig hugskott
hugsott
SUBSTANTIV
bekymring, otte
hogst, hugst
SUBSTANTIV
Norrønt hǫgstr
Det å hogge, felle trær
Tømmerhogst, rovhogst, tynningshogst, flatehogst
Skogen ble utsatt for hard hogst
Sted der det er eller blir hogd skog
Snauhogst
hogstklasse, hugstklasse
SUBSTANTIV
Hver av de fem klassene som skog deles inn i etter det utviklingstrinnet den er på
nynorskordboka
hugs
SUBSTANTIV
Av hug
Evne til å hugse; minne
Ha dårleg hugs
hugsesetel
SUBSTANTIV
hugselapp
hugselapp
SUBSTANTIV
Lapp der ein skriv ned noko ein skal hugse
hugseliste
SUBSTANTIV
Liste der ein har skrive ned ting ein skal hugse