wordify
bokmålsordboka
sanse
VERB
fornemme, oppfatte, legge merke til
Ikke sanse noen ting
Han sanset ikke det han leste
Sanse seg
Komme til seg selv
Ikke sanse seg
Være fra sans og samling
sansebedrag
SUBSTANTIV
Inntrykk gjennom sansene som ikke stemmer med virkeligheten; illusjon; hallusinasjon
sanseinntrykk
SUBSTANTIV
Innvirkning på sanseorganene, sansefornemmelse
sansekake
SUBSTANTIV
ørefik, kilevink
nynorskordboka
sanse
VERB
Ta opp inntrykk frå omverda eller formidle impulsar frå indre organ slik at dei kan registrerast av medvitet
Vere i den alderen eit barn byrjar å sanse
Leggje merke til, oppfatte
Ikkje sanse nokon ting
Ho sansa ikkje det ho las
Sanse seg
Kome til seg sjølv
Ikkje sanse seg
Vere frå sans og samling
sanseville
SUBSTANTIV
sansevildring
sansebedrag
SUBSTANTIV
sansevildring
sansecelle, sanseselle
SUBSTANTIV
Spesialisert celle som er var for sansepåverknad