wordify
bokmålsordboka
sanne
VERB
Norrønt sanna
Erkjenne (sannheten av)
Du kommer til å sanne mine ord
Jeg måtte sanne at han hadde rett
sannelig
ADVERB
I sannhet, virkelig
Du har sannelig gjort ugagn nok
Det har du sannelig rett i
Sannelig sier jeg dere (i bibelspråk)
Jeg vet sannelig ikke
Jo, så sannelig
Er du ikke snill, skal du sannelig få smake riset
sannelig min hatt!
Utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse; sannelig
Det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også
Sannelig min hatt, der kommer de
Se: hatt
sann
ADJEKTIV
Norrønt sannr
Som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
En sann historie
Sant og visst
treffende
Så sant som det er sagt
Det er tilfelle at Lise og Per er kjærester
Lise pluss Per er sant
Du forstår hva jeg mener, ikke sant?
Når en brått kommer på eller tar seg i noe:
Det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
I uttrykk for overraskelse:
Nei, det er ikke sant!
I forsikringer, eder:
Det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
Sant for dyden
Som substantiv:
Si sant
Sant å si
Oppriktig talt
ekte, virkelig
Den eneste sanne Gud
Ha en sann glede av noe
En sann venn
Vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt
Det var et sant virvar
ærlig, oppriktig
Vær sann og tro mot deg selv
nynorskordboka
sanne
VERB
Norrønt sanna; av sann
Røyne at noko er sant; stadfeste, vitne
Få sanne det som var sagt
Eg måtte sanne at ho hadde rett
Sanne etter
Tale ein etter munnen, vere samd i alt
Vere ved, vedkjenne seg
Sanne syndene sine
sanneleg
ADJEKTIV
Norrønt sannliga
I sanning, for visst
Du har sanneleg gjort nok ugagn
Det har du sanneleg rett i
Sanneleg seier eg dykk
Eg veit sanneleg ikkje
Ja, så sanneleg
Er du ikkje snill, kan du sanneleg vere aleine
sanne etter
Tale ein etter munnen, vere samd i alt; Sjå: sanne
sanneleg min hatt!
Utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking; Sjå: hatt