wordify
bokmålsordboka
vitne
SUBSTANTIV
Norrønt vitni; av vite
Person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
øyevitne, rettsvitne
Sakkyndig vitne
Ha, ta en til vitne på noe
Si noe med vitner til stede
Være vitne til et innbrudd
Kalle til vitne
Møte som vitne i en rettssak
Taust vitne
Indisium
I religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Blodvitne
vitne
VERB
Norrønt vitna
Uttale seg som vitne
Vitne i en rettssak
Vitne falskt
Vitne for, mot en
I religiøst språk: avlegge vitnesbyrd
Reise seg opp og vitne på bedehuset
Være bevis på, vise
Det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet
vitneansvar
SUBSTANTIV
vitneavhør
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vitne
SUBSTANTIV
Norrønt vitni; av vite
Person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
Augevitne
Rettsvitne
Sakkunnig vitne
Ha, ta nokon til vitne på noko
Seie noko med vitne til stades
Vere vitne til eit innbrot
Kalle, lyse til vitne
Skrive under til vitne (stadfeste med underskrift at noko er rett)
Teiande vitne
Indisium
I religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord
vitnestein
vitne
VERB
Norrønt vitna; av vitne
Uttale seg, forklare, fortelje som vitne
Vitne i ei rettssak
Vitne falskt, rangt
Vitne for, mot nokon
Vere vitnemål om; stadfeste
Det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
I religiøst mål: gje vitnesbyrd
Reise seg opp og vitne
vitneansvar
SUBSTANTIV
vitneavhøyr
SUBSTANTIV
vitneavhøyring