wordify
bokmålsordboka
oppriktig
ADJEKTIV
Fra lavtysk ‘opprett, rett ut’
ærlig, sannferdig, ekte
En oppriktig person
Mene noe helt oppriktig
Oppriktig talt
ærlig talt, for å si det rett ut
oppriktig talt
ærlig talt, for å si det rett ut; Se: oppriktig
nynorskordboka
oppriktig
ADJEKTIV
Frå lågtysk eigenleg ‘opprett’
sannferdig, ærleg; ekte
Oppriktig talt
Sant å seie, ærleg talt
oppriktigheit
SUBSTANTIV
Det å vere oppriktig; frimot, ærlegdom
oppriktig talt
Sant å seie, ærleg talt; Sjå: oppriktig