wordify
bokmålsordboka
sann
ADJEKTIV
Norrønt sannr
Som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
En sann historie
Sant og visst
treffende
Så sant som det er sagt
Det er tilfelle at Lise og Per er kjærester
Lise pluss Per er sant
Du forstår hva jeg mener, ikke sant?
Når en brått kommer på eller tar seg i noe:
Det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
I uttrykk for overraskelse:
Nei, det er ikke sant!
I forsikringer, eder:
Det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
Sant for dyden
Som substantiv:
Si sant
Sant å si
Oppriktig talt
ekte, virkelig
Den eneste sanne Gud
Ha en sann glede av noe
En sann venn
Vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt
Det var et sant virvar
ærlig, oppriktig
Vær sann og tro mot deg selv
sann
ADVERB
Egentlig substantivisk av sann
Brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn:
Nei takk sann
Jaggu ja sann
Det er ikke så greit sann
Akk ja sann
I uttrykk for lystighet, overraskelse:
Hei sann!
sannhetsord
SUBSTANTIV
Ord som forteller sannheten
Manende ord, alvorsord
Si en noen sannhetsord
sannhetsbevis
SUBSTANTIV
Bevis for sannheten av noe
Føre sannhetsbevis for en påstand
nynorskordboka
sann
SUBSTANTIV
Av norrønt sannr m ‘sanning’
I uttrykk
sann
ADJEKTIV
Norrønt sannr
Som samsvarer med det røynlege, det som går føre seg; som ikkje lyg; korrekt, rett
Ei sann historie
Snakke, tale sant
Seie som sant er
Sant og visst
råkande
Så sant som det er sagt
Du skjønar kva eg meiner, ikkje sant ?
Når ein brått kjem på eller tek seg i noko
Det var sant, eg skulle på møte
I stadfestingar, eidar
Det skal eg gjere så sant eg heiter Per
Som substantiv
Seie sant
Sant å seie
ærleg talt
ekte, røynleg, verkeleg
éin sann Gud frå æva og til æva
Ha ei sann glede av noko
Ein sann ven
Eit sant virvar
truverdig, ærleg
Vere sann og tru mot seg sjølv
sann
ADVERB
Eigenleg substantivert av sann
Brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn:
Det er ikkje så greitt sann
Akk ja sann!
Nei takk sann
sanningsgehalt
SUBSTANTIV
sanningsinnhald, sanningsverdi