wordify
bokmålsordboka
hatt
SUBSTANTIV
Norrønt hǫttr, hattr
Hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
Hun hadde hatt med slør
Han tok hatten av da han kom inn
En fjær i hatten
Noe en kan rose seg av
En liten triumf
Ta sin hatt og gå
Plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
La hatten gå rundt
Samle inn penger
Ikke være høy i hatten
Føle seg redd eller underlegen
Han er ikke like høy i hatten nå!
Hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
Bære sin hatt som en vil
Være fri og uavhengig
Være på hatt med
Kjenne noen såpass at en hilser
Ta hatten av for
Vise anerkjennelse eller respekt for
Være mann for sin hatt
Gjøre seg gjeldende
Kunne klare seg selv
Mann med hatt
Bilist som kjører langsomt
Få så hatten passer
Få sterk kritikk
De fikk så hatten passet av kritikerne
Noe å henge hatten på
Grunn til klage eller kritikk
For den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
Noe å støtte seg til
Arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
Stå med hatten i hånden
Være underdanig
Sannelig min hatt!
Utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse
sannelig
Det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også
Sannelig min hatt, der kommer de
Herre min hatt!
Brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
Herre min hatt for en oppførsel!
Herre min hatt, hva gjør du der?
Løfte på hatten
Ta hatten av for å hilse
Spise hatten sin
Brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
Hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
Som etterledd i ord som:
bowlerhatt, cowboyhatt, flosshatt, panamahatt, tyrolerhatt
Noe med form som ligner en hatt
Hatten på en sopp
Fjellene med sine hvite hatter
Som etterledd i ord som:
røykhatt, røkhatt, skumhatt
I overført betydning: rolle; verv
Hun sjonglerer mange ulike hatter
Han er en person med flere hatter i norsk kulturliv
hattebrem
SUBSTANTIV
brem på hatt
hattebånd, hatteband
SUBSTANTIV
Pyntebånd eller hakebånd på hatt
nynorskordboka
hatt
SUBSTANTIV
Norr. hǫttr, hattr
Hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
Ein mann med hatt og stokk
Ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
Ei fjør i hatten
Noko ein kan rose seg av
Ein liten triumf
La hatten gå rundt
Samle inn pengar
Ta hatten av for
Uttrykkje vyrdnad eller respekt for
Vere mann for sin hatt
Gjere seg gjeldande
Kunne klare seg sjølv
Ikkje vere høg i hatten
Kjenne seg underlegen, vere redd
Ta sin hatt og gå
Brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
Stå med hatten i handa
Uttrykkje undergjevnad el (overdriven) vyrdnad
Noko å hengje hatten på
Noko å stø seg til
Arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
Ein grunn til klage eller kritikk
Mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
Sanneleg min hatt!
Utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
Herre min hatt!
Utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
Løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
Få så hatten passar
Få sterk kritikk
Dei fekk så hatten passa av kritikaren
Mann med hatt
Bilist som køyrer langsamt
Ete hatten sin
Brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
Viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
Bere sin hatt som ein vil
Vere fri og uavhengig
Vere på hatt med
Kjenne nokon såpass at ein helsar
Som etterledd i ord som:
bowlerhatt, cowboyhatt, flosshatt, panamahatt, tyrolarhatt
Noko med form som liknar på ein hatt
Hatten på ein sopp
Bølgjene har kvite hattar på
Som etterledd i ord som:
røykhatt, skumhatt
I overf: rolle; verv
Ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
hatteband
SUBSTANTIV
Pynteband eller hakeband på hatt
øvste bandet på ein kornstaur
hattebrem
SUBSTANTIV
brem på hatt
hattebrot, hattebrott
SUBSTANTIV
brem eller kant på hatt