wordify
bokmålsordboka
rast
SUBSTANTIV
Norrønt rǫst ‘strømstripe’
rekke, rad
rast
SUBSTANTIV
Betydning 1 og 2 fra tysk, betydning 3 fra norrønt rǫst femininum
hvile, kvile
Ikke ha rast eller ro
hvil, kvil
Holde rast
Om eldre forhold: veistykke, en mils vei
En dagsreise var gjerne fire raster
rastafari
SUBSTANTIV
Av Ras ‘fyrste’ og Tafari, opphavlig navn på Haile Selassie, keiser av Etiopia 1930–1974
Religiøs bevegelse på Jamaica som dyrker Haile Selassie som gud og Etiopia som det forjettede land, og som er knyttet til reggaemusikken
rasteplass
SUBSTANTIV
Sted der en kan raste, særlig langs bilvei
nynorskordboka
rast
SUBSTANTIV
Tysk; same opphav som rast
kvild, ro
Ikkje få rast eller ro
kvil, stans, pause
Halde rast
rast
SUBSTANTIV
Norrønt rǫst ‘kvervelstraum’
rekkje, rekke
Planterast
Steinrast
Vedrast (vedlad)
Garnstativ
Jordrygg, fjellhylle (med stig)
rast
SUBSTANTIV
Norrønt rǫst f; jamfør rast
Veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
rast
SUBSTANTIV
Same opphav som rast
mark, jordstykke
Heimrast
Utrast