wordify
bokmålsordboka
hvil, kvil
SUBSTANTIV
Av hvile
(kort) pause; rast
Ta seg en hvil
hvile, kvile
SUBSTANTIV
Norrønt hvíla ‘seng’
Det å hvile; ro, fred
Unne seg hvile
Finne hvile for sine tanker
Legge seg til hvile
Stede til hvile
Gravlegge
Den evige hvile
Døden
Gå inn i den evige hvile
Gå til hvile
Gå for å hvile
Vi gikk til hvile for kvelden
dø
Flere år har gått siden han gikk til hvile
I botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer
Beskjære trærne mens de er i hvile
hvilebu, kvilebu
SUBSTANTIV
bu til å hvile i
hviledag, kviledag
SUBSTANTIV
Ukedag da en ikke arbeider; helgedag
Du skal holde hviledagen hellig
nynorskordboka
kvild
SUBSTANTIV
Norrønt hvíld
Det å kvile; ro
Roleg stund, avslappa tilstand; stogg, opphald
Få seg ei lita kvild
kvild
ADJEKTIV
Av kvile
Som ikkje er trøytt