wordify
bokmålsordboka
opphold
SUBSTANTIV
Av holde og oppholde
stans, opphør
Det må skje uten opphold (straks)
Det regnet uten opphold
Vær uten nedbør
I dag er det opphold
Det å oppholde seg (på et sted)
Tre ukers opphold i Det fjerne østen
Det å berge, holde oppe
Tjene til livets opphold
oppholdsrom
SUBSTANTIV
Rom til å oppholde seg på
Pensjonatet hadde lyse, trivelige oppholdsrom
oppholdssted
SUBSTANTIV
Sted der en oppholder seg
Skifte oppholdssted ofte
oppholdstillatelse
SUBSTANTIV
Tillatelse som utlending får til å oppholde seg i et land
nynorskordboka
opphald
SUBSTANTIV
Norrønt upphald
Det å halde oppe eller ved lag; opphelde
Alt som trengst til opphald for livet
Fritt opphald
Det å vere, halde til på ein stad
Eit opphald på tre veker i utlandet (vere utanlands)
avbrot, avbrott, stans
Det regna utan opphald
opphaldsver
I dag er det opphald
Noko som held ein ting oppe
opphaldsstad
SUBSTANTIV
tilhaldsstad
opphaldsrom
SUBSTANTIV
Rom som ein held seg i om dagen, daglegrom, til skilnad frå soverom
opphaldsvêr, opphaldsver
SUBSTANTIV
vêr utan nedbør
Skya opphaldsvêr