wordify
bokmålsordboka
opphør
SUBSTANTIV
Av opphøre
avbrudd, avbrott
Snakke uten opphør
slutt, avvikling
På grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut
opphørssalg
SUBSTANTIV
Billigsalg i forretning som skal innstille
opphøre
VERB
Etter tysk egentlig ‘stanse og løfte hodet for å høre’
stanse, slutte
La alle stridigheter opphøre
nynorskordboka
opphøyr
SUBSTANTIV
Frå tysk, lågtysk; eigenleg om stogg i ei verksemd fordi ein høyrer etter noko
avbrot, avbrott, stans, stogg
Opphøyr i produksjonen
opphøyrssal
SUBSTANTIV
Billigsal i forretning som skal avviklast