wordify
bokmålsordboka
hvil, kvil
SUBSTANTIV
Av hvile
(kort) pause; rast
Ta seg en hvil
hvile, kvile
SUBSTANTIV
Norrønt hvíla ‘seng’
Det å hvile; ro, fred
Unne seg hvile
Finne hvile for sine tanker
Legge seg til hvile
Stede til hvile
Gravlegge
Den evige hvile
Døden
Gå inn i den evige hvile
Gå til hvile
Gå for å hvile
Vi gikk til hvile for kvelden
dø
Flere år har gått siden han gikk til hvile
I botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer
Beskjære trærne mens de er i hvile
hvilebu, kvilebu
SUBSTANTIV
bu til å hvile i
hviledag, kviledag
SUBSTANTIV
Ukedag da en ikke arbeider; helgedag
Du skal holde hviledagen hellig
nynorskordboka
kvil
SUBSTANTIV
Av kvile
(stutt) kvild; rast
Fem minutt kvil og røyk
Ta seg ein kvil
kvild
SUBSTANTIV
Norrønt hvíld
Det å kvile; ro
Roleg stund, avslappa tilstand; stogg, opphald
Få seg ei lita kvild
kvilebu
SUBSTANTIV
bu til å kvile i
Arbeidarane sat i kvilebua
kvile
SUBSTANTIV
Norr. hvíla ‘seng’
Det å kvile; ro, fred; kvild
Leggje seg til kvile
Trenge kvile
Det var tid for kvile
Den evige kvila
Døden
Lengte etter den evige kvila
Gå til kvile
Gå for å kvile
Vi treng ein matbit før vi går til kvile
døy
To unge liv var no gått til kvile
seng, lege
I bot: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer