wordify
bokmålsordboka
seng
SUBSTANTIV
Norrønt sæ(i)ng
Møbel til å sove eller hvile på, i
Dele seng
Legge seg på senga
Et hotell med 100 senger (plass til hundre overnattingsgjester)
Være i seng (ha lagt seg)
Gå til sengs (legge seg)
Ligge til sengs
Gå til sengs med
Ligge, ha samleie med
Ta en på senga
Besøke en før en har stått opp; i overført betydning: overrumple en
Holde senga
Være sengeliggende
Være oven senge
Være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende
hvilested, kvilested
Lage en seng av granbar
Moseseng
Underlag, for eksempel i matretter
Potetseng, salatseng
bed, hageseng
Så én seng med gulrot og én med reddik
sengebenk
SUBSTANTIV
Benk til å sove i, slagbenk
sengebunn, sengebotn
SUBSTANTIV
Bunn i seng
nynorskordboka
seng
SUBSTANTIV
Norrønt sæ(i)ng
Møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
Barneseng
Dobbelseng
Himmelseng
Køyeseng
Dele seng
Leggje seg på senga
Hotellet har 100 senger (plass til 100 overnattingsgjester)
Vere i seng (ha lagt seg)
Gå i seng, til sengs (leggje seg)
Vere oppe av senga (vere på føtene)
Dele bord og seng (sjå bord)
Halde senga
Vere sjuk og sengeliggjande
Ta einkvan på senga
Vitje nokon før vedkomande har stått opp; overrumple
Gå til sengs med
Liggje, ha samleie med (nokon)
dyne; over- eller underbreisle
kvilestad, leie
Lage ei seng av granbar
bed; hageseng
Så ei seng med gulrot og ei med reddik
sengebenk, sengbenk
SUBSTANTIV
Benk til å sove i; slagbenk
sengbol, sengebol
SUBSTANTIV
Bol, kvile av halm