wordify
bokmålsordboka
pleie
SUBSTANTIV
Av pleie
stell, pass, tilsyn
Pasienten fikk god pleie
Blomster trenger pleie
I pleie
Som får pass og tilsyn et sted; bortsatt mot betaling
pleie
VERB
Samme opprinnelse som pleie
Bruke, ha for vane
Han pleier å gjøre det
pleie
VERB
Norrønt plega, fra lavtysk
passe, stelle
Pleie kroppen sin
Pleie en syk
dyrke
Pleie sine interesser
pleieheim, pleiehjem
SUBSTANTIV
Hjem for syke, gamle eller for bortsatte barn
nynorskordboka
pleie
SUBSTANTIV
Av pleie
stell, pass, tilsyn, røkt
I pleie
Som får pass og tilsyn; bortsett mot betaling
pleie
VERB
Dansk pleje, mellomnorsk plega, frå lågtysk
passe, stelle, røkte
Pleie sjuke
dyrke
Pleie interessene sine
pleiebarn
SUBSTANTIV
Barn som er bortsett mot betaling
pleiefar
SUBSTANTIV