wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
lått
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt hlátr
latter
la
VERB
Se bøying
Samme opprinnelse som
late
Som hjelpeverb: gi lov eller anledning (til), tillate; ikke hindre eller sette seg imot (med objekt og et verb i infinitiv)
Jeg kunne ikke la være å le
De lot være å reise
La det stå til
La det skure
La gå! (OK! som du vil!)
Vi lot henne gå
Våren lar vente på seg
La bomber falle
La dem bare snakke!
I imperativ:
La oss gå!
La meg få se tegningen din!
I innrømmelse:
La gå at hun er ung, særlig sprek er hun ikke
Med refleksivt pronomen:
Det går (sannelig) an!
Det lar seg høre!
Det lar seg ikke nekte
Det lar seg ikke forklare på noen annen måte
Døra lar seg ikke låse
La seg vippe av pinnen
La seg lure, overtale, skremme
La være å
Ikke gjøre (noe)
La være
Ikke røre eller bry (noe, noen)
La bli
La være
La seg gjøre
Være mulig (å)
Som hjelpeverb: få til, sørge for at noe blir gjort (uttrykt ved infinitiv)
La noen forstå noe
La dette bli mellom oss
La høre fra seg
La noe være usagt
Hun lar ingen anledning gå fra seg
De lot advokaten sette opp et testament
La seg merke med
Vise, røpe noe
late
VERB
Se bøying
Norrønt láta; beslektet med
lat
; samme opprinnelse som
la
Gi skinn av, gi seg ut for å være, simulere
Late som en forstår
Late som ingenting
Lat som om du er hjemme!
Vi bare later som
Late som en ikke hører
Gi inntrykk av, se ut til
Det lot til at han var fornærmet
Det later til å virke
Han later til å være flink
Hun later til å like seg
Sette i en tilstand, ha (opp eller igjen)
Løslate, årelate
Late vannet (urinere)
Late en i stikken (se
stikken
)
Gi fra seg, avhende
Overlate, etterlate
Late etter seg en formue
tape
,
miste
Late livet
Ytre seg, uttale seg
Late ille over noe
låte
VERB
Se bøying
Norrønt láta; samme opprinnelse som
la
og
late
Gi en lyd eller tone fra seg,
lyde
, klinge
Få fløyta til å låte
Hva er det som låter så stygt?
høres
,
virke
Det låt merkelig
Dette låter ikke bra
Uttale seg,
late
Låte vel, ille over noe
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
lått
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Norrønt hlátr; samanheng med
le
Det å le; ytring, lyd ein kjem med når noko er morosamt eller;
latter
;
flir
,
skratt
Setje i ein lått (setje i å le)
Breste i lått
Få seg ein god lått
Bli full av lått
Løyse låtten (få nokon til å le)
Kome på låtten
Byrje å le
Noko som ein ler av
Bli til lått (ofte: dumme seg ut)
lått
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Same opphav som
låt
; truleg innverknad frå II slått
låt
,
slått
låttedør
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Av lått
latterdør
låttekrampe
SUBSTANTIV
Sjå bøying
latterkrampe
Lukk