wordify
bokmålsordboka
latter
SUBSTANTIV
Norrønt hlátr; beslektet med le
Det å le
Latteren runget gjennom salen
Veksle mellom latter og gråt
En god latter forlenger livet
En kald, hånlig latter
Briste i latter (sette i å le)
Noe som en ler av
Bli til, gjøre seg til latter (dumme seg ut)
Gjøre en til latter
latterdør
SUBSTANTIV
latterkrampe
SUBSTANTIV
Voldsom, uhemmet latter som er vanskelig å stoppe
Få latterkrampe
Krampe i smilemuskelen
lattersalve
SUBSTANTIV
Av salve (I,2)
Rungende latter fra flere på en gang
nynorskordboka
latter
SUBSTANTIV
Same opphav som lått
lått
latterdør
SUBSTANTIV
I uttrykk
Slå opp latterdøra
Setje i å le (med munnen på vidt gap)
latterkrampe
SUBSTANTIV
krampelått
latterutbrot, latterutbrott
SUBSTANTIV