wordify
bokmålsordboka
salve
SUBSTANTIV
Trolig fra latin salve ‘vær hilset’; beslektet med salutt
Avfyring av flere skudd på en gang
Troppen skjøt en salve
Avfyring av flere borehull fylt med sprengstoff
De skjøt en ny salve i tunnelen
Samtidige klapp, utrop, latterutbrudd og lignende
En lattersalve
Skjellsord, sterke bebreidelser
Etter tysk, fra Holbergs ‘Jacob von Tyboe’: ein grausom Salbe
En grusom salve
salve
SUBSTANTIV
Lavtysk
Legemiddel eller kosmetisk middel til å smøre på huden
Smøre salve på utslettet
salve
VERB
Gni inn med salve
Innvie til prest eller konge i det gamle Israel ved seremoniell påsmøring av salve
Som substantiv i perfektum partisipp:
Også: Kristus
Herrens salvede
salvelse
SUBSTANTIV
(det å innvies ved) salving
Den siste salvelse (den siste olje ; se olje)
Overdrevent verdig og høytidelig måte å tale eller være på
Tale med salvelse
nynorskordboka
salve
SUBSTANTIV
Lågtysk
Lækjemiddel eller kosmetisk middel til å smørje på huda
Smørje salve på utslettet
salve
SUBSTANTIV
Truleg latin salve ‘ver helsa’, i tyding 3 etter tysk; samanheng med salutt
Mange skot på éin gong
Troppen skaut ei salve
Steinsprenging der fleire ladde borehol går av samstundes
Dei skaut ei ny salve i tunnelen
Klapp, utrop samstundes; bølgje av lått
Klappsalve
Dryge skuldingar, skjellsord
Kome med ei kraftig salve mot ordføraren
salve
VERB
Gni inn med salve
Salve eit sår
balsamere
Salve liket
I religiøst mål: innvie (til prest eller konge) med å smørje på salve under seremoniar
salvekrukke
SUBSTANTIV