wordify
bokmålsordboka
salutt
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin salus ‘hell, sunnhet’
Hilsen eller æresbevisning som består i å avfyre (løse) (kanon)skudd
Gi, avgi, skyte salutt
æressalutt, seierssalutt
saluttere
VERB
Skyte, avgi salutt
nynorskordboka
salutt
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin salus ‘hell, velferd’
Helsing eller honnør som blir gjord med å fyre av eit visst tal (lause) (kanon)skot
Kongesalutt
æressalutt
Gje, skyte salutt
Militær helsing med fane eller dregen sabel
saluttkanon
SUBSTANTIV
saluttskot, saluttskott
SUBSTANTIV