wordify
bokmålsordboka
flir
SUBSTANTIV
Av flire
Det å flire; latter, glis
Ja, svarte han med et flir om munnen
Tørke fliret av
Få noen til å bli alvorlig
Tørk av deg fliret!
flire
SUBSTANTIV
Beslektet med flerre
Ferskvannsfisk av karpefamilien; Blicca bjoerkna
fliremikkel
SUBSTANTIV
Person som flirer mye
Du, din fliremikkel!
flire
VERB
Smile eller le, ofte ondskapsfullt, skadefro eller tåpelig
Flire av noen
Ikke stå der og flir!
nynorskordboka
flir
SUBSTANTIV
Av flire
Det å flire; lått, glis
Løyne ein flir
Respondere med ein lur flir
Tørke fliren av
Få nokon til å bli alvorleg
flire
SUBSTANTIV
Samanheng med flerre og flede
Ferskvassfisk av karpefamilien; Blicca bjoerkna
fliremikkel
SUBSTANTIV
Person som flirer mykje
fliropp
SUBSTANTIV
fliremikkel