wordify
bokmålsordboka
stikken
SUBSTANTIV
Etter tysk im Stiche lassen, trolig egentlig ‘forlate under kamp med stikkvåpen’
Bare i forbindelsen
Late noen i stikken
Rømme fra, svikte en i nød
stikken nesen opp i noe
Blande seg opp i noe som ikke angår en; Se: nese
stikke
SUBSTANTIV
Norrønt stik(k)a
pinne
Fyrstikke, tyristikke, trommestikke
Kaste på stikka
skrustikke
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "stikken" i nynorskordboka