bokmålsordboka
krøke
VERB
Norrønt krǿkja
Lage krok på, bøye
Krøke seg sammen
Krøke beina, ryggen
Krøke sammen noe
Stien krøkte seg oppover dalen
Rykke fast krok i fisk
Krøke laks
krøken
ADJEKTIV
nynorskordboka
krøke, krøkje
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt kvinnenamn krǿkja ‘kvinnenamn’
krok, stakkar; kroket skapning
krøke, krøkje
VERB
Norrønt krǿkja
Gjere kroket, bøye (seg) saman
Krøke i hop
Krøke føtene oppunder seg
Gå med krøkt rygg
Krøke fingrane
Om veg: bukte seg; kroke
Feste, huke, hekte (ein krok i); slå ein krok i
Krøke kroken i stroppen på hivet
Krøke laks