wordify
bokmålsordboka
kroke
VERB
Av krok
Gi form av en krok; bøye
Kroke ryggen
Kroke seg
Bøye seg
Kroke seg sammen
Svinge seg
Elva kroket seg fram
Få på kroken
Kroke laksen
krokett
SUBSTANTIV
Fra fransk , av croquer ‘knase’
Liten rett av stuet kjøtt, fisk, sopp eller grønnsaker som gis en rundaktig form, paneres og kokes i fett
kroklisse, krokelisse
SUBSTANTIV
Smalt, sikksakkformet bånd
krokere
VERB
Fra fransk ‘knase, skissere’; jamfør krokan
Tegne kroki
nynorskordboka
kroke
VERB
Av krok
Gje form som ein krok; bøye
Kroke ein spiker
Kroke seg
Bøye seg
Ho kroka seg saman
Svinge seg
Elva krokar seg fram
Gå ein krokete gang; gjere svingar
Han kroka mellom kassar og sekker
kroke, kròke
VERB
Samanheng med kruke
Om dyr i uvêr: krøkje ryggen
Kyrne krokar
kroklisse, krokelisse
SUBSTANTIV
Av krok
Smalt, sikksakkforma band