wordify
bokmålsordboka
sno
SUBSTANTIV
Beslektet med snuse
Kaldt, bitende luftdrag
Det var en isnende sno langsmed elva
sno
VERB
Norrønt snúa; samme opprinnelse som snu
flette, tvinne
Håret var snodd i en topp
Sno barten sin
Refleksivt: bukte, slynge
Stien snodde seg mellom steinene
Vite å sno seg (vite å innrette seg lurt)
Sno seg fram
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
sno
VERB
Blåse svakt, men kaldt og bitende
snobberi
SUBSTANTIV
Det å være, opptre snobbet
å kjøpe en så dyr salong anser jeg for snobberi
nynorskordboka
sno
SUBSTANTIV
Samanheng med snuse
Kaldt, bitande vinddrag
Det var ei isande sno langsmed elva
Lukt, tev av noko
Bikkja fekk snoa på haren
sno, snoe
VERB
Blåse veikt, men kaldt og bitande
Det snoar frå elva
Nase, snuse etter noko
snobb
SUBSTANTIV
Engelsk uvisst opphav
Person som legg overdriven vekt på sosial posisjon, rikdom, dyre klede, fine vanar og liknande; forfengeleg narr; jålebukk
Vere ein snobb
Krins av snobbete personar
Høyre til snobben
snobbisme
SUBSTANTIV
Sjå -isme
snobbeskap