wordify
bokmålsordboka
snuse
VERB
Kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute
Lukte undersøkende
Bikkja snuste på meg
spionere
Gå og snuse
Snuse i
Stikke nesen i (andres saker)
Snuse opp
Oppspore
Bruke snus
snuse i
Stikke nesen i (andres saker); Se: snuse
snuse opp
Oppspore; Se: snuse
nynorskordboka
snuse
VERB
Kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snut
Kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen; nase, vêre
Bikkja snuste og slikka
spionere
Gå og snuse
Snuse etter noko
Lukte granskande
Hunden snuste på meg
Snuse i
Stikke nasen i (sakene til anna folk)
Snuse opp
Spore opp
Bruke, ta snus
snuse i
Stikke nasen i (sakene til anna folk); Sjå: snuse
snuse opp
Spore opp; Sjå: snuse