wordify
bokmålsordboka
snute
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’
Ytterste delen av munn og nese på dyr
Hunden slikket seg om snuten
Det blir 30 kr per snute (pr. person)
Trekke snuten til seg
Også: trekke seg tilbake igjen
Framstikkende del av noe
Sko med lange snuter
snutebille
SUBSTANTIV
Bille med krumbøyd snute, av familien Curculionidae
nynorskordboka
snut, snute
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’
Ytste del av munn og nase på eit dyr
Hunden slikka seg om snuten
Dra snuten til seg
òg: dra seg attende igjen
På folk, nedsetjande: munn, kjeft
Hald snuten din!
Framstikkande del av noko; snyt, snyte
Sko med lange snutar
snute
SUBSTANTIV
snut
Få seg ein på snuta
Det blir 30 kr per snute (per person)
snutebille
SUBSTANTIV
Bille med krum snut i familien snute