wordify
bokmålsordboka
munn
SUBSTANTIV
Norrønt muðr, munnr
munnhule, munnhole, gap; leppene og åpningen mellom dem
Ha liten munn
Sove med åpen munn
Snakke med mat i munnen
Få et stramt drag om munnen
Leve fra hånd til munn (se hånd)
Ta munnen for full
I overført betydning: love for mye, overdrive
Munn (1) som taleorgan
Hold munn! (ti stille)
tale, uttrykksmåte
Være grov, stor i munnen
Passe munnen sin
Alle snakket i munnen på hverandre
Det ordet vil jeg ikke ta i min munn
(fra Åp 5,1) jeg sier ingenting
Min munn er lukket med sju segl
Hun snakker ustanselig
Munnen står ikke på henne
Se mæle
Miste munn og mæle
Lese på munnen
Om døve: forstå tale ut fra munnbevegelsene til den talende
Bruke munn
Skjenne, kjefte
Gå fra munn til munn
Bli fortalt fra den ene til den andre
Ta ordet ut av munnen på
Komme en i forkjøpet med å si noe
Snakke etter munnen
Jatte med
Slå seg selv på munnen
Motsi seg selv
Ta bladet fra munnen
(trolig etter tysk) snakke rett ut, synge ut
Legge ordene i munne på en
(etter 2. Mos 4,15) påvirke en til å si, svare noe
Stoppe munnen på
(fra Matt 22,34, opphavlig om fange som ble kneblet) få en til å tie
Person som en livnærer
Ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning
Mormunn
munnavlesing, munnavlesning
SUBSTANTIV
Det å lese på munnen; jamfør munn
munnbitt
SUBSTANTIV
(del av) bissel som hester har i munnen
nynorskordboka
munn
SUBSTANTIV
Norrønt munnr, muðr
Leppene og opninga mellom dei; munnhole, munnhòle, gap
Ha liten munn
Sove med open munn
Sleikje seg om munnen
Snakke med mat i munnen
Lage munnen etter matsekken
Leve frå hand til munn (sjå hand)
Ta munnen for full
I overført tyding: love for mykje
overdrive
Munn (1) som talereiskap
Hald munn! (tei still!)
Bruke munn (skjenne, kjefte)
Leggje orda i munnen på ein (jamfør ord)
tale, uttrykksmåte
Vere grov i munnen
Passe munnen sin
Alle snakka i munnen på kvarandre
Det ordet vil eg ikkje ta i munnen
Jamfør Op 5,1: eg seier ingen ting
Munnen min er stengd med sju segl
Ho snakkar ustanseleg
Munnen står ikkje på henne
Lese på munnen
Om døve: skjøne tale ut frå munnrørslene hos den talande
Stor i munnen
Storordig, skryte
Stoppe munnen på ein
Opph om fange som vart knebla: få ein til å teie; målbinde
Snakke etter munnen
Jatte med
Slå seg sjølv på munnen
Motseie seg sjølv
Ta bladet frå munnen
Truleg etter tysk: snakke rett ut, syngje ut
Ta ordet ut av munnen på
Kome (nokon) i forkjøpet med å seie (noko)
Gå frå munn til munn
Bli fortald frå den eine til den andre
Person som ein livnærer
Ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning
Mormunn
munnavlesing
SUBSTANTIV
Det å lese på munnen; sjå munn
munnbit
SUBSTANTIV
Av bit
(del av) beksel som hestar har i munnen
munnbruk
SUBSTANTIV
kjeftbruk