wordify
bokmålsordboka
bukte
VERB
Av bukt
Danne bukt; slynge, sno; bøye
Bukte armene
Bukte kroppen framover
Brukt som adjektiv
Buktende bevegelser
Bukte seg
Danne bukter
Slynge seg
Slangen buktet seg bortover
Veien bukter seg fram mellom åsene
Gå til ordforklaring for "bukte"
buktete, buktet
ADJEKTIV
Som har eller danner bukt
En buktete vei
Buktete linjer
Gå til ordforklaring for "buktete"
bukte seg
Danne bukter; slynge seg
Slangen buktet seg bortover
Veien bukter seg fram mellom åsene
Se: bukte
nynorskordboka
bukte
VERB
Av bukt
Lage bukt; slynge, sno; bøye
Bukte kroppen
Brukt som adjektiv
Buktande rørsler
Bukte seg
Gå i bukter
Vinde seg
Ormen bukta seg gjennom krattet
Elva buktar seg ned dalen
buktete
ADJEKTIV
Som har eller lagar bukt; full av bukter
Eit tre med buktete greiner
bukte seg
Gå i bukter; vinde seg
Ormen bukta seg gjennom krattet
Elva buktar seg ned dalen
Sjå: bukte